Jeg er født 10. mars 1942, i den sydlige delen av Italia, nærmere bestemt i Tora Presenzano. Landsbyen er så liten at den best kan beskrives som noen hus, et par kuer og et jernbanespor. Min far Quirino var murer og en lystig mann. Mamma Rafaella var en lun og varm kvinne, og hjemmet var hennes absolutte domene. Vi var opprinnelig fem barn, men dessverre mistet jeg en bror og en søster i ung alder. Slik ble vi altså tre brødre, Cesare, Umberto og meg selv, Gino. Tora Presenzano ligger i vakre omgivelser ved foten av mektige fjell.
Tiden rundt annen verdenskrig var ingen dans på roser og sør i Italia var det mangel både på mat og husrom.
Vi måtte tidlig lære å utnytte naturens ressurser og alle måtte bidra med sitt.
Mine brødre og jeg plukket oliven for en greve oppe i åsen og fikk 1 liter olivenolje for 30 kilo oliven. Min far dro ut tidlig på morgenene og dersom lykken sto oss bi ble det kjøtt til middag.
Mamma var en tryllekunstner på kjøkkenet. Hun lagde velsmakende måltider av praktisk talt ingenting. Selvfølgelig spiste vi mye grønnsaker og frukt, og da far kom hjem fra jakt, stod mamma klar ved grytene med pasta og tomatsaus med basilikum. Vi fikk kjøtt etter pastaen hvis jakten hadde vært vellykket.Dessverre mistet jeg min mor tidlig. Derfor er det ble det slik at min mors søster Gina på en måte tok over hennes rolle, og ble en viktig person i livet mitt. Fra tante Gina henter jeg fremdeles mye av min inspirasjon og matglede – og mange av mine retter er oppkalt etter henne.
Som 15 åring fant jeg ut at jeg enten kunne bli værende i Presenzano med usikre fremtidsutsikter, eller dra ut i verden. Det hele skulle vise seg og starte i Sveits hvor min eldste bror Cesare nettopp hadde begynt å jobbe.
En vakker dag pakket jeg snippsekken og tok toget til Luzern og hvor startet jeg min karriere. Senere ble jeg lærling ved restaurant Parc d’aux Vivès i Genève og i 1962 ble jeg sendt på utlån til Norge, et opphold som skulle vare i 3 måneder. 3 måneder ble til 40 år. Jeg var nok den første som introduserte cappuccino, pizza og Osso Buco til nordmenn og i 1970 åpnet jeg Norges første italienske restaurant – Valente’s.
